Takk for meg <3

Operasjonen er over og et nytt kapittel i livet venter på meg. Jeg vil gjerne takke alle som har støttet meg i denne prosessen og ikke minst dere som har støttet økonomisk. Jeg er evig takknemlig for deres hjelp og kunne ikke klart dette uten støtten ❤

Jeg velger nå å slette facebook siden min da innsamlingen nå er ferdig. Beholder bloggen da det er få med min erfaring og dersom den kan hjelpe noen så skal jeg selvsagt dele med dere ❤ MEN… blir nok ikke blogging mer enn en gang i måneden.

Hvordan er formen nå?
Den er ikke som forventet. Det er egentlig bare trist. Jeg har ekstreme smerter i nakken, dette er fra operasjonen og det er kroppen som jobber på spreng for å fikse seg selv. Jeg prøver å dempe smerten med medisiner noen dager, men det er ikke mye som hjelper.

Får høre at jeg ser bra ut da…. det er fint ❤ Jeg har heldigvis fått noe av mitt «happy virus» tilbake og begynner å se litt lysere på livet. Mamma hjelpe meg enda med å handle, lage middag og mye mer, men jeg klarer litt mer for hver uke. Det er liksom ikke store skritt for hver uke så ikke så mye å fortelle egentlig.

Jeg beklager til alle jeg ikke har svart dere. Jeg er takknemlig for alle som har tenkt på meg, bedd for meg og støtte meg, men på et tidspunkt så orker man ikke å svare på «hvordan går det?» meldinger. Jeg må tenke positivt og dersom jeg skulle fortelle dere alle hvor TØFF min hverdag egentlig er så ville jeg gått i kjelleren og du hadde blitt drit lei. Så ikke meningen å være uhøflig, men jeg bare klarer ikke å snakke om dette nå.

Er nakken blitt bedre? 
JA!!! Jeg har INGEN av de samme smertene som jeg hadde i nakken før operasjonen, så det er helt klart en vellykket operasjon! Nå må jeg bare komme meg gjennom disse operasjon smerter slik at jeg kan komme tilbake til livet og en bedre hverdag.

Opptrening: 
Jeg har ikke begynt med opptrening igjen med fysio pga smertene enda er store. Jeg venter nå bare en måned til for å se om «tid» hjelper.

Så i januar vil jeg forhåpentligvis ha flere nyheter å dele med dere < Ønsker dere å følge meg så kan dere følge bloggen (kan vel få en mail eller noe når jeg oppdaterer?).

Ønsker dere en nydelig vinter måned og et godt nyttår ❤

25319746_1691091270941994_1681496418_o

Reklamer

Ny uke- ny mulighet…?

Nå er det vel en uke siden jeg blogget så tenkte å oppdatere dere litt 😀

Folk sier at de tar en dag om gangen, men jeg tar en uke av gangen. Ja, ting går sent…

Ukens høydepunkter er at jeg klarer nå å få opp ting fra gulvet og har klart ørlite husarbeid (som å sette på en klesvask og «rydde» kjøkkenet en gang). Fremskritt!

Grunnen til at jeg ikke blogger oftere er fordi nå skjer det lite. Før var det fremskritt hver dag, nå kun hver uke. Venter liksom bare på at smertene skal gå bort så jeg kan slutte på medisiner og begynne hos fysio, men det er vist ikke i dag…

Jeg går enda mye.. kanskje mest fordi det er grusomt å sitte/ligge for lenge/mye. Blir et stort press på skuldre/nakke som jeg bare ikke takler. Men skal nå være takknemlig for at jeg kan både stå og gå🙏🙏

Jeg har sagt jeg skal blogge til jeg er frisk. Skal selvsagt blogge om rehabiliteringen (fysio/trening), men er liksom en stund til enda. Ser og hører om flere nakkeskadde som samler inn penger til operasjon i utlandet- stå på🙌

Snakkes plutselig … når det skjer noe 👍💜

Går veien til topps! 

Jeg går og går… det gjør vondt å både sitte og ligge så kan like godt belaste det som funker- nemlig bena! 

Nå har jeg begynt å gå til alt og kan nesten ikke legge en plan fordi jeg må jo ut å gå! Utrolig godt for både kropp og sjel. 

I dag har jeg gått nesten 20.000skritt! Var på kaffe hos ei venninne og gikk frem og tilbake. Perfekt! 🙌 

Det er enda en mnd til jeg kan begynne med Fysio (helt forståelig da kroppen er langt ifra klar…!) og trening skal kun være å GÅ! Merker det er utfordrende for nakken og den jobber på! En god natt søvn blir det ihvetfall av all den friske luften 🌸🌸


Bilde viser hvor mye jeg har gått hver dag den siste uken- STOLT 💪

Solskinnsdag og middag levert på døra 💜 

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Torsdag var en nydelig dag! 

Gikk lang tur på Lund sammen med Elin i flere timer. Digg å komme seg ut og ikke minst få litt sol i ansiktet 😍 

Nå har jeg begynt med skritteller for å se hvor mye jeg går. Eneste jeg har gjort denne uken er å gå, gå og gå. I går gikk jeg 16.000skritt! Når jeg går så tenker jeg ikke triste tanker så det er redningen min. Jeg har også klart å høre på litt musikk igjen og det er veldig koselig 🌸🌸🌸 

Det at det er helt grusomt å sitte på i bil er jo selvsagt også en motivasjon til å gå…

Er jeg ikke deprimert lenger da? Joda, livet blir ikke en dans på roser med å knipse,men kan ikke sitte inne når alt håp er ute (som Marion fortalte da hun skulle gi meg quotes oppmuntring😘) 🙌🙌🙌 

På ettermiddag kom Merete innom med middag til oss! Det var bare helt fantastisk! Tusen hjertelig takk! Godt for mamma også å få en pause fra middagslagingen🙏 Mini hadde besøk av en kompis og vi delte broderlig👍 Neste uke kommer hun igjen med middag- ja jeg er så heldig💜 

God helg alle samen 💜


Merete måtte riktig nok stå lenger i kø enn det nok tok for å lage middagen, men hun kom frem!🙌🙌😘😘


Nydelig utsikt fra Marvika på Lund. Meg og Elin manglet bare nistepakke så hadde alt vært perfekt🌸🌸🌸 

The scar from 1-4 weeks after surgery. 

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg valgte å vente med å dele bilde av arret til jeg kom hjem med hensyn til min sønn. 

Etter å ha feilsendte bilde til en 12år gammel jente hvor hun svarte «jeg har sett verre» tenkte jeg at det var vel ok å dele😂😂 

I dag er det 4 uker siden operasjonen. Tiden går fort når man har det moro😂😂😂 Ja det var selvsagt ironi…. 

1 week after surgery:

2 weeks after surgery:

3 weeks after surgery: 

4 weeks after surgery: 

Today i went to the doctor for new medicine and the nurse told me to cover it for at least 6 weeks so the scar will look better. I didn’t know that! 


Please don’t leave bad comments. 

Veien ut av depresjon dag 3

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Først av alt… ikke spør «hvordan går det?» for det går jo ikke bra! Spør heller om å se arret mitt for det er jeg stolt av og klarer å vise frem uten å grine🙌👍👌 

De siste tre dagene har jeg vært hos mamma på dagtid og det har vært fantastisk godt. Vi har gått turer og spist knekkebrød med hjemmelaget syltetøy i sofaen. Godt å komme seg ut av huset! 

Jeg ser at den tiden jeg er ute er jeg mindre lei meg. I dag klarte også hode mitt å høre på musikk for første gang så det var rimelig magisk å labbe med musikk på øret. Var «nesten» som en normal tur (utenom at jeg fikk hjerte i halsen hver gang en sykkel kom forbi, en bil svingte inn foran meg eller det var mer enn 5 personer i min gangbane….😳). 

I tillegg gikk jeg helt fra mitt hus og til min mor sitt hus- ergo en halvtime!!! Tok det veldig rolig og med hendene klemt sammen på brystet (da det er for vondt i skuldra når de henger ned) tuslet jeg bortover veien. 
Gikk forbi universitetet som jeg har savnet noe sinnsykt!! Enda det bare er noen uker siden forrige undervisning. Jeg bare elsker skole!!! Skole er liksom noe av det som gir meg mest lykkefølelse – eller mestring heter det vel😂😂 

Så var jeg med mamma på butikken i dag🙌 Jeg stod bare å pekte, men var fint uansett. Mamma bærte alt! Har jeg sagt at jeg har verdens beste mamma?!?!? Ja det har jeg!! 💜 

Nå er det sofa resten av kvelden og i seng kl:22.00. Ja for nå holder jeg ikke ut å være våken lenger enn ungen😳 

Er depresjonen over? Nei, langt ifra! Her smiler jeg og griner om hverandre. Bare ikke spør om det går bra… da får du grining og en kort samtale. Liker best å late som ingenting. 

Takk for alle gode ord. De varmer veldig selv om jeg ikke helt vet hva jeg skal svare. Jeg har liksom alltid vært bedre på praktiske ting enn å snakke om følelser. Noen ganger så skriver dere så fine ting at et «takk» føles for lite å svare tilbake. Jeg er helt rørt💜


I dag fikk jeg se sjøen – det var en alt lang tur men nydelig! 

Vil dere se arret? Skal jeg dele det? 

Når man trodde alt var ok… 

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Nå er det 6 dager siden jeg kom hjem fra Barcelona og det har vært fantastisk å kunne  sitte i sin egen sofa, være med venner og ikke minst se min sønn 💜 

Jeg har vært heldig å hatt masse besøk (tusen hjertelig takk for gode selskap og gode ord) og trodde liksom at nå var ting ok, eller at jeg var på på bedringens vei. Der tok jeg feil!  

I helgen knakk jeg sammen. Ting er ikke ok.

– Jeg er utslitt av smerter!! 

-traumatisert av operasjonen (altså smerten fra de første dagene etter operasjonen). 

– lei meg for at jeg ikke klarer ting selv (kan liksom ikke klare å kle meg uten å bli utslitt)

-dødsangst for første gang i mitt liv, 

-vanskelig å spise mat (blir fysisk dårlig, finner liksom ikke korrekt måte å spise på med stiv nakke. Smertene kommer så fort at jeg rekker såvidt å spise ferdig).

– redd for at noe skal gå galt for har jo ikke penger til en ny operasjon. Dette var en av de lite gjennomtenkte tingene. 

– veldig følsom og lei meg. Vil nesten si jeg er kommet inn i en depresjon. Overskende. Jeg har overhode ikke vist hva jeg gav meg ut på. Tårene bare renner.. 

Verst av alt er den utryggheten om at går noe galt så vil jeg ikke få den hjelpen jeg trenger i Norge, men må helt til Spania. Så jeg er mye redd og den usikkerheten sliter meg ut. Blitt veldig tydelig at det var viktige ting med denne operasjonen jeg ikke hadde forberedt meg på.
Selv om jeg de siste dagene omtrent ikke har løftet en finger (og når jeg har det så har det gitt økning av den intense smerten) så var det likevel for mye å takle. Alle tankene, timene alene og ansvaret for hverdagen, det var jeg bare ikke klar for. Så frem til jeg har det bedre så skal jeg være hos mamma på dagtid. 
Denne operasjonen var så langt mer grusom enn jeg trodde. Viste den var alvorlig siden legene i norge nektet å gjøre den, men aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at den ville gjøre så mye med min psyke og hverdag. At jeg skulle være såååååå syk fysisk såååå lenge og at jeg skulle falle inn i en depresjon… nei det hadde jeg aldri trodd. Takk for mamma, hun redder meg bare om og om igjen💜 

Og en takk til Jorid som bor i Oslo, men som hjalp meg gjennom helgens panikk anfall på Tlf. Gode venner vokser ikke på trær. 

Velkommen hjem 💜

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Tirsdag kveld kom jeg hjem til min nydelige sønn💜 Han har di siste dagene vært sammen med sin farmor og de har kost seg masse💜 

Jeg kom hjem til hjemmelaget  «velkommen hjem» banner, masse balkonger og en unge som satt oppe helt til jeg kom hjem Kl: 23.30. Veldig koselig 💜 

I går onsdag var det rydde og ordne dag. Farmor, også under navn «beste Mia» ryddet og vasket hele leiligheten min!! Hun var på butikken for meg, hentet medisiner, laget middag osv. Ja rett å slett gjorde alt klart for meg. Jeg er verdens heldigste som har en super mamma og beste Mia i mitt liv💜 

Nå har min mamma hentet beste Mia og kjørt henne til bussen (hun bor på fjellet) så nå er det tomt hus. Jeg er super takknemlig for hjelpen fra disse to flotte damene 🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸🌸

I dag får jeg første besøk og gleder meg til det💜 Jeg klarer nok ikke mere enn et besøk om dagen til å begynne med da jeg er veldig sliten. Flyturen var tung og det er mye å sette seg inn i når man kommer hjem. Fra å være første prioritert i 3 uker av min mamma er jeg nå inn i mamma rollen igjen og dermed sist prioritert igjen. Sånn er det å være mamma, men klager ikke. Mamma livet er min største gave 💜


Jeg kommer til å forsette å blogge en stund til. Fortelle litt om opptreningen, fremskritt og dele mer info om operasjonen (det kommer). Neste uke legger jeg nok ut bilde av såret/arret med info/forklaring 😬

Jeg har enda ikke orket å lese Mail osv. Trenger en uke eller to hjemme før jeg er mer «tilstede». Dette er ikke noe kort prosess…

Ha en nydelig torsdag 💜

Last visit at Teknon hospital💛

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Norsk under Bilde. 

Today was the last visit to Dr.Gilete and Teknon hospital. So weird, but it was also a bit sad. I kind of fell in love with this place💛 

The beautiful garden where I walked my first trip after surgery and lay down and listened to the beautiful birds 💛 

The steps that I pushed myself into walking at least ones a day- it was so hard the first days and today it was so easy. I love the progress and to see from week to week that I’m getting better! 

Tomorrow I’m flying home to my son and I’m so happy to be done with the surgery and to go neck home to my son with a fixed neck! 💛 

Thank you Dr.Gilete for taking so good care of me-  your the best 💛 Sad to say “see you never”, but let’s hope that my neck will last forever!! 🙂 


I dag var det siste besøket på Dr.Gilete og Teknon sykehus. Så rart, men det var også litt trist. Jeg ble litt forelsket i dette stedet💛

Den vakre hagen der jeg gikk min første tur etter operasjonen, lå nede å lyttet til de vakre fuglene hadde massive samtaler💛

Trinnene som jeg presset meg til å bestige minst en om dagen – det var så vanskelig de første dagene og i dag var det så lett. Jeg elsker å se fremgangen fra uke til uke 💛
I morgen flyr jeg hjem til min sønn, og jeg er så glad for å bli ferdig med operasjonen og komme hjem til min sønn med en frisk nakke! 💛

Takk Dr.Gilete som har tatt så godt vare på meg – du er best 💛 Leit å si «se deg aldri», men la oss håpe at nakken min varer for alltid! 🙂 

A beautiful day with my mother🌸

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Norsk under bildene 👍

Me and my mother has now been together everyday for tree weeks. Normally at home I get mad at her for stupid stuff, but it’s mostly because I’m so stressed out😬 

These weeks there have been amazing! No one got mad, and in a roller coaster of pain we manage it together ❤️ Okey, wait… I was mad some times, but that was when I lost myself in pain… and to my self defense I was not mad for more then a minute 😂😂 

Anyway, I wanted to show you some pictures from the walk we had yesterday. First we were eating in a restaurant and then sitting in the beautiful park. Eating is still the worst for me because of the pain it gives me… I have to figure out a new way of eating- not easy when you can’t move your head!!! 😳😳😳😳 

And yes, I’m so lucky to have a mom that I like spending time with💜 She is a really good friend and we both like history and religion- how cool isn’t that 🙏🙌💜 

Jeg og min mor har nå vært sammen hver dag for tre uker. Vanligvis hjemme blir jeg sur på henne for dumme ting, men det er for det meste fordi jeg selv er så stresset 😳

Disse ukene har det vært fantastisk! Ingen ble sint, og i en berg-og dal bane av smerte klarer vi det sammen ❤️ Åh, vent … Jeg var sint noen ganger, men det var da jeg mistet meg selv i smerte … og til min selvforsvar var jeg ikke sint for mer enn et minutt 😂😂
Uansett, jeg ønsket å vise deg noen bilder fra turen vi hadde i går. Først spiste vi på en restaurant og ble så sittende i den vakre parken. Å spise er fortsatt det verste for meg på grunn av smerten det gir meg … Jeg må finne ut en ny måte å spise på – ikke lett når du ikke kan flytte hodet ditt !!! 😳😳😳😳

Og ja, jeg er så heldig å ha en mor som jeg liker å tilbringe tid med. Hun er en veldig god venn, og vi både liker historie og religion – hvor kult er det ikke? 🙏🌸🙌💜