Exercise after neck surgery.

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

From now on my YouTube videos will be in English. I have readers from all over the world and allot of questions. I will get better on publishing videos and hopefully you will find it helpful.

It’s been a year and I wish I could say that I don’t have pain and life is perfect, but it’s not. The bid questions if I regret the surgery? No, I don’t! Because:

1. the pain that was before is gone. This pain is from surgery and I hope it will get better with time.

2. I have now been resting and taking care of myself as much as I needed. This year have been hard for me in many ways so hoping the next year will be better.

That means that I’m not in a position to say if the operation is the best choice ore not. But I do know that my neck was broken and now it’s not. Maybe pain is something that you never loose if you are injured in the first place. Sorry to say, but maybe this pain is for a lifetime 💛

 

Reklamer

Livet er for kort til å kjede seg😜😂🤪 #catwoman

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

I dag er det mandag og nå har bloggen min vært så deprimerende med handicap ditt og datt at jeg får dele noe gøy😂😂😂

Jeg valgte å droppe svømmingen i dag for å gå tur sammen med min venninne Silje 💚 Hun er min Herbalife sponsor (Instagram: herbasilje) og en super inspirasjon for meg! Ikke bare har hun selv gått ned en hau i fettprosent, men er også superflink til å lage sunne Herbalife kaker😍 #minsvakhet

Nå har det seg slik at Silje er gift med Hoang (Instagram: h.v.p.24) som er hekta på trening og de har derfor en stang i hagen! Påført catwoman maske (som jeg trolig må låne til Halloween) følte jeg for å rocke den stanga!

Jeg er faktisk litt usikker på hva jeg forventet meg, men trodde kanskje jeg skulle være LITT flinkere😂

Det var helt umulig å få dratt seg oppover så måtte improvisere med noe annet kult😂 Så målet fremover får vel være å klare EN pullups i stanga 😎😜

Men tur ble det også! En koselig tur på Tinnheia og et par ganger opp/ned den grusomme bakken fra Suldalen! Det gjorde susen for kropp og sjel 💚

I morgen legger jeg ut en video på YouTube om trening etter operasjon (inkluderer ikke denne stanga..). Her er en link til min YouTube kanal: https://www.youtube.com/channel/UCBtqRJMiIkhDVdK8eVbp0Tg

Alle videoer blir fremover på engelsk da det er endel engelsk talende henvendelser i forhold til nakkeoperasjonen.

Ha en nydelig Mandag 🍁🍂

Rehabilitering krever ALT!

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

I dag stod jeg opp Kl:08.00 for å trene! Skulle svømme før treningssenteret startet familiesvømming kl:10.00.

Det er ikke gøy å stå opp tidlig på en lørdag, men det er heller ikke gøy å være syk så man gjør det bare!

Svømmingen gikk nydelig i dag! Endel har skjedd på jobb som gjør at jeg er roligere, har mindre angst og tar livet mer med ro. Dette påvirker også min trening! Det å svømme krever at man «lever i nuet»! Det er faktisk vanskelig å svømme med riktig teknikk om man tenker på noe annet! Må tvinge seg selv til å kun tenke på hvert svømmetak og pusten!

Selv om dagens svømmeøkt var helt super så er det likevel tungt å komme hjem. De første timene etter trening innebærer endel hodepine og tar tid før man kan hente seg inn. Tror det er nerver i nakken det skjer noe med etter svømming. Blir mer vondt dersom jeg svømmer vanlig rygg så best å svømme med samlet armer. Er selvsagt ikke sikker på om det er bra for er ingen leger jeg kan spørre, men samtidig blir jeg litt sterkere for hver måned som går så jeg får vel bare holde ut smerten!

Når smerten har roet seg er planen å ta en tur på Ikea. Ikke for at jeg trenger noe, men fordi jeg har fri og kan gjøre hva jeg vil😎 Så lunsj på Ikea hørtes deilig ut! #nytlivet!

(Handicap) student på livstid !

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Noen hater skolen. Faktisk likte jeg ikke skole selv når jeg var yngre og var heller aldri skoleflink. Jeg var en «håndfull» i ungdomstiden og hadde aldri spådd dette livet.

Et løvetannbarn ble jeg kalt for noen år siden av en tidligere lærere. Vi møttes på Universitetet. Han tenkte kanskje at jeg var den siste han skulle se på Universitetet i Agder (UIA). Det tenkte jeg også.

Det var i min læretid som kontordame at jeg begynte å ta studiekompetanse på kveldstid. Tror det begynte med at alle andre hadde det så jeg tok det selv. Høsten 2008 var jeg klar for å begynne å studere på UIA og hadde meldt meg på utviklingsstudier. NAV syntes det var en dårlig ide fordi jeg var nakkeskadet og mente jeg aldri ville klare det. Jeg meldte meg derfor ut av NAV og satte kursen mot skolen😂😎🙌

Det gikk 6uker før jeg var «konkurs». Skolen hadde slått meg. Nav hadde rett og det var bare å melde seg inn igjen 🤮 Men, jeg hadde møtt Andreas Aasen, en fantastisk historie lærer som snudde min verden opp/ned! Ingen lærer kan noen gang måle seg med Andreas Aasen! Alt ble gøy! Jeg forstod alt! Hele verdensbilde forandret seg og plutselig jeg så verden fra andre øyne😍

Nå er det gått 10år og jeg er enda på UIA. Jeg har på den tiden tatt enkeltemner som anatomi, ernæring, norsk ol, Så ble det et års studium i historie og går nå på bachelor i religion. Mulig jeg ikke er ferdig før jeg er 100-år da jeg kun tar et fag i semesteret, men jeg ELSKER skolen!! ❤️❤️❤️

Universitetet er noe helt annet enn både ungdom og videregående skole! På universitetet jobber man med det man selv liker, man kan faktisk velge! Nå har jeg endelig funnet hva jeg liker og det er en lykke og et privilegium å kunne få muligheten til å være evig student!

Skole etter operasjonen var ikke så lett som jeg håpte. Fredagen er verst. Da har vi vanlig klasserom og stolene er like høye nesten som skrivepulten. Siden jeg ikke «kan» kikke ned ender det med at jeg må sitte bak i klasserommet på gulvet. Da kan jeg ha dataen mellom bena slik at jeg får den «opp i høyden». Det ser bare super teit ut!!🤪😳😎 Det var flaut de første gangene. Ingen har enda spurt hvorfor jeg sitter der, men ingen er overrasket lenger over handa som rekkes høyt i været bakerst i salen… fra gulvet! 😂

Som evig student og mye livserfaring har jeg alltid mye å si. Alltid mye å spør om. Det er godt å få vridd hode sitt litt og denne høsten har jeg endelig funnet min plass! 🙏🙏

Nå er det bare å klare å finne riktige hjelpemidler til skolen👍 Nav har gitt meg den skrivepult som jeg har hjemme -den er helt super! Dessverre er den litt for stor til å dra med seg på skolen😂 Det er ikke lett å være avstivet og student. Lese bøker er tungt da det ikke er lett å holde oppe bøkene i lese høyde (spesielt siden skuldrene enda er under opptrening). Typisk at pensum boken er SUPER TUNG! Den blir nok ikke lest 😌

På nettsiden https://www.ergostativ.no har de mye bra. Jeg prøver nå å tipse inn noen ting som vil gjøre min hverdag bedre! Dersom de klarer å lage det skal jeg selvsagt tipse dere 👍

Dette er skrivepulten fra Nav hjelpemidler. Den kan jeg skru opp i den høyden som passer meg samt at det er en magnet som jeg kan flytte rundt slik at bøker blir stående. Jeg valgte den som ikke er elektrisk slik at jeg slapp ledninger og det tar bare 30sek å vri på en greie for å skru den opp! Denne er et MÅ HA dersom du er nakkeskadet! Lese avisen, bøker, være på data-alt! 😎

Handicapet nakke er det ikke enda mye erfaring med i Norge. UIA har aldri hatt denne problemstillingen og ser at jeg må kontakte lærere før semesterstart for å be de ta hensyn til meg i forhold til valg av klasserom fremover. Det krever egeninnsats og tørre å både si/vise at man ikke er som alle andre.

Men hvem er vel som alle andre? ❤️

Hvorfor er handicap så kleint?

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Vi har alle møtt noen med et handikap, enten det er på butikken eller på trening. Merkelig nok vet vi ikke helt hvordan vi skal oppføre oss. Det som er annerledes blir fort kleint.

Jeg leste en gang et innlegg om folk som ble trakassert for å gå på handicap toalett fordi de var friske. Poenget med innlegget var at ikke alle handikap syns. Så hvorfor dømme andre.

Mitt handikap syntes, men som regel tror folk bare at jeg har litt vondt i nakken (siden jeg er litt stiv). Jeg har flere ganger opplevd at folk kommer bort for å massere nakken min, noe som er utrolig skummelt og helt unaturlig for meg. Så kommer den pinlige samtalen om at jeg er ikke har vanlig «vondt i nakken», men at jeg er operert. Ikke bare er jeg litt stiv, men jeg er avstivet. Da er kortene lagt på bordet og de ubehagelige blikkene venter. Ja jeg har et handicap.

I svømmehallen er det alltid en utfordring med handicap. Ihvetfall når du har stiv nakke. Jeg kan ikke dele bane da jeg kun svømmer rygg. Jeg bruker mye plass ved å svømme rygg, samt at jeg er livredd for at noen skal slå borti meg når de svømmer. Når jeg ser flere svømmere ankomme hallen så øker pulsen. Jeg kjenner dem fort igjen, det er de med svømmebriller og badehette som er «banesvømmere». Jeg er også blitt en banesvømmer (ganske stolt av det), men jeg er annerledes. Hva gjør jeg om noen kommer i min bane? Hva skal jeg si da?

Det er flaut å stoppe noen som har hevet seg i din bane for å svømme også må du si at du har et handicapet og kan ikke dele bane. Du vet der og da at de bare irriterer seg over deg. 1 fordi de ikke tror deg og 2 fordi alle må dele bane. Men jeg kan jo ikke dele bane…

Vi lever i 2018 og det finnes så mange former for sykdommer og handicap. Likevel skammer jeg meg over å ha et handicap. Jeg syntes det er så sinnsykt flaut! Det gjør også at jeg velger å ikke bli kjent med nye mennesker fordi jeg gruer meg til de ser mitt handicap. Jeg har fått dårlig selvbilde og ser en person som jeg aldri har møtt før. En person som skammer seg over seg selv. En person som ikke føler seg god nok og ikke fin nok. Trodde aldri slike følelser kunne komme i en alder av 33-år. Men sånn er det nå blitt.

Noen sa en gang at man kan ikke diskutere eller kritisere folks følelser. Men man kan jobbe med å endre dem. Det gjør jeg hver dag.

Håper det ikke ble kleint å dele dette😂😂 For all del, la oss ikke snakke om det neste gang vi ses🙏

One year anniversary-neck surgery! 

It’s now a year since my neck surgery in Barcelona. One year ago I was in my bed asking my mother to pray out loud for me because I was to weak to pray myself. Asking God to take care of me and give my strange to survive.

I still pray to God, in good and bad days. It doesn’t always seams to be working for me, but in a life with this much pain there is not some much else to do. Some day, maybe God will hear my prayers and life will give me a break.

«The worst pain is the feeling of being in pain. This pain is like terror, it scares you from living your «normal» life. Maybe time will heal that.» 

It is still painful and today I’m sharing both good and bad information so I might be helpful to someone. I’m writing in English because I got allot of massages from people all over the world asking me questions. I hope this will give you some answers! Feel free to ask me questions in the comment felt. Please remember that I’m not a doctor, so for all your medical questions please write Dr.Gilete. Link to his page: https://drgilete.com 

 

10 things to think about before neck surgery. 

  1. It takes more then a year before it gets better. The best is to think about a two year rehab time. The pain from you neck (as you know it) will go away, but new pain will come. Pain from the surgery, from the screws in the neck and from the ribs that are taken out. It all still hurt every day.
  2. Make sure that you don’t have a job to go back to. Wait a year ore more and just focus on you and training. Even voluntary work will slow you from your goal. Be careful so you dont let everyone else be more important then you.
  3. If you have children you need someone at least 4 months to help you with everything. You can’t make dinner, wash clothes and so on. Also, if your a single parent it will be really hard for more then 6 months. It took me weeks before I manage to get dressed by myself and 3 months to make my own dinner. To manage to have a argument with a teenager is not something you want to do!
  4. Exercise after the surgery is not easy. I started swimming after 5 month. After 8 months I tried some classes with the older generation and even that was to hard. After one year the best thing is just swimming and walking. See my swimming video in the bottom of this post.
  5. Stress is really bad. All kind. Work stress ore home stress. You really can’t take it.    To be mad ore have a discussion is taking allot of energy. Save your power.
  6. The breastholder is a bitch. It took me 8 months before I could have a «normal» breastholder on me and now it still hurts some days. After one year I still have some problems, this because of the ribbon.
  7. I lost the feeling in the back of my head after surgery. It was about 5 days after the sugery and I start feeling a lot of pain, and within 12 hours the feeling was gone. To loose a feeling means it’s replaced with pain.  It’s still painful and do things in life that are normal, f.eks going to a movie, lie down in bed, wash and fix your hair and of-cause to put on a swimming cap.
  8. The operation is hard. Its not something you can do by yourself. You need people there that can help you all the time. The surgery is a living hell. You can never really prepare for that. The first 7 days are the worst. I call it «7 days i hell».
  9. The body is changing. Like you will never turn your head again, this will make you feel both sad and frustrated. Imagine going to a movie, church, drinking coffee, making out with your boy/girlfriend , driving a car and never turning your head.
  10. Eating gets hard. You can’t look down so much and can’t see you food. Also to drink water is hard because you can’t move your head, so you have to use the stomach muscles and movement more. A good tips is to get a box to hold the plate of food higher up 🙂

 

Some good parts: 

  1. I lost the constant pain thai felt like a screwdriver going into my head.
  2. I lost the heavy feeling with holding my head up. Now my head are always in place and the screws hold it all together so I dont have to.
  3. I don’t have the up/down periods like I did before. The new neck also make me go less crazy because I just can’t do EVERYTHING anymore. It’s like its protecting you from getting hurt. The new neck is forcing me to chill out! It’s good for me.
  4. It feels like it was the right thing to do. It’s hard to explain.
  5. Even with the new pain I still manage to go swimming every week… month after month. Before I never lasted more then 2-3 months before I had several bad months!
  6. I understand that if I dont work I have better days. So there needs to be some changes in the near future so I can take more care of myself. If I didn’t work this last 9 moths I think I could have better results today. So from now on I will make training my first priority.

 

I think that we, included myself want this surgery because we want to get well and live a normal life. I can tell you that normal will never come. I will always have a neck injury and pain. I will always be «that person». The surgery fixed the neck so it stays in one place, but it doesn’t take away the injury. Time doesn’t heal the neck injury, but maybe your soul. The worst pain is the feeling of being in pain. This pain is like terror, it scares you from living your «normal» life. Maybe time will heal that.

6A9C6FEC-68A7-4D00-A9E6-B757F1B04F6E.JPG

1 photo: From yesterday. 2 photo is the first photo of my neck after surgery. 3 photo is the screws and bones in my neck after surgery. 

 

Conclusion after one year: 
I still can’t not say if I’m happy for this operation. I think I need another year to see how the body adjust to my new neck. It may seem strange that it takes this long to recover, but it does!  I thought it only took 3 month to get well and I was so mistaken! Maybe it’s better that I didn’t know…. So all your questions the first year, the answer will probably be «wait and relax because a better day will come» 🙏

 

 

Now I’m saving money to go back to Barcelona for a check up with my doctor Dr.Gilete. I dont have any savings and really need your help.  Please donate to my account: 3060.36.09677 ore vipps: 97660908. Thank you ❤ 

 

 

 

Hvordan er livet 8mnd etter nakkeoperasjon?

Tiden går fort og nå er det allerede 8mnd siden operasjonen i Barcelona.

🌸Høydepunkt🌸

Jeg har begynt å trene med seniorgruppen på treningssenteret og er kjempe fornøyd! Utrolig tungt og øvelsene utføres med store smerter, men det gjøres! 🏆

Jeg skal denne uken slutte på morfin (på kvelden). Delte følelser om det selv om det er et eget valg. Det betyr mindre aktivitet, men til gjengjeld vil jeg huske mer av dagen…

Mnd smelt øyeblikkk:

Jeg var på vei hjem i regnet etter å ha handlet mat. Hadde ikke tatt bilen for skulle ha en tur. Så ble det for tungt og jeg endte med å bli stående «nedi bakken» da kroppen nektet å bevege seg. Min kjære tenåring forstod at noe var galt og kom løpende mot meg i regnet for å bære matvarene mine! SMELTET MAMMAS HJERTE💛💛

Utfordringer:

🌸 BH er enda ikke kult. Jeg presset på meg en her en dag på jobb, men veldig lite behagelig. Dette er veldig irriterende da man føler seg litt «dass» med en slapp bh.

🌸Ribbena tar livet av meg. Ingen tvil om det. All trening som inkluderer magen er grusomt vondt. Noen ganger når jeg er ute å går så kommer smertene og jeg må da halte hjem mens tårene triller.

🌸 Senior trening er helt topp, men de over 66år er langt bedre enn meg. Ribbena gjør det vanskelig, mange av øvelsene inkluderer magetrening og da er det bare å bite sammen tennene.

🌸 Er kjedelig å ikke kunne vri hode. Det går bra liksom, men må innrømme at det er kjedelig. Spesielt kjedelig når man skal krysse veien og må vri hele kroppen for å se etter biler. Det ser jo bare teit ut… 😳

Positivt:

🌸 Jeg klarer mer enn før. Kan ikke si noe konkret, men dagene mine er «lenger» og ting er lettere.

🌸 Kjenner jeg begynner å nærme meg tiden for å lese igjen. Det har vært helt uaktuelt, men nå er nakken bedre og nærmer meg!

🌸 Det at jeg klarer å trene er jo bare et mirakel! Den syke smerten etter operasjonen gav virkelig ingen tro på at ting skulle bli bedre! Men det har det 🙏🙏🙏 Nå trener jeg 3 ganger i uken med senior gruppen og stor trives! 💛💛💛

🌸 Blitt lettere å lage mat. Jeg er også blitt flinkere til å sitte mens jeg skreller poteter slik at det ikke blir så stor belastning på nakken å «se ned», det hjelper selvsagt også.

🌸 Best av alt er at dagen min ikke trenger å være over Kl:15.00 og jeg kan presse meg langt om jeg må! Det er jeg glad for fordi jeg liker prosjektet og da må man alltid ta i litt ekstra. Så er jeg heller flink til å slappe av godt etter tøffe dager.

🌸 Jeg er takknemlig for at jeg har en super fysio som masserer meg hver uke. Det er hva nakken trenger og selv om jeg blir veldig syk etterpå så blir jeg ikke sengeliggende hele dagen🎉

Livet er nå ikke perfekt, det er ikke smertefritt og ikke lett. Det er enda MYE tårer, mye tid i senga og ja… ekstremt mye tårer. Kroppen min «stresser ned» med å felle tårer så kommer mye av dem.

Jeg møter mange som har sykdom og tøffe liv, det er fint å være flere og ikke minst fint å være over 30-årene så man ikke bryr seg så mye om «alt og andre»😂😂😂

Rehab is a really hard place 2 be!! 😪🙏💛 ( 7,5 months post-op)

Jeg beklager at jeg ikke oppdaterte bloggen den 5 mai (7 mnd etter operasjon) slik jeg lovet.

Grunnen til at jeg ikke postet noe var fordi det har vært en super vanskelig tid. Følt meg veldig alene i mange situasjoner- spesielt rehab.

🌸🌸Høydepunkt 🌸🌸

Det å huske (føyse/ronse) er en helt magisk opplevelse 😍😍 Små gleder må ikke undervurderes !! 🙌🙌

Negative:

🌸 Samme som jeg blogget om sist. Lite endring egentlig.

🌸 Å gå med vanlig BH er enda bare en drøm😍 Dette blir helt klart et høydepunkt den dagen BH er ok!!

🌸 Kipt at det er så mange aktiviteter som jeg før kunne være med min sønn på som jeg ikke lenger kan nå. Trist! Håper dette blir bedre for jeg savner kicket 💛

🌸 Savner å kunne trene «alt», ikke bare svømme. Vet samtidig at det er veldig bra at jeg i det hele tatt kan bevege meg så klager ikke! 🙏

Positive:

🌸 Klarer å svømme uten neseklype, komfortabel under vann og klarer å svømme vanlig rygg nå i 30-45 min (før klarte jeg bare 5min vanlig rygg pr. trening).

🌸 Lager mer mat hjemme og kan bære noen matposer (ikke langt og ikke tungt).

🌸 Klarer å ha lengre dager uten pause, samt holde ut om jeg må.

🌸 Skulle ønske jeg hadde flere positive punkter, men har som sagt vært en tøff tid.

💪 Hadde også tenkt jeg skulle gå ned 10kg før sommeren, men kroppen vil ikke og den er heller ikke klar til å bli presset. Nå har jeg svømt i snart 4mnd og ikke gått ned i vekt- men opp 2kg (muskelmasse da så ikke helt galt..)💪

Bilde er tatt under kvalitetstid med min sønn. Etter vi husket så fikk han trene meg. 30 push-up var helt SYKT vondt! Det er grusomt å trene opp muskler som er kuttet i/over😬

Vet at flere og flere drar til Barcelona. Husk at det er nok 1-2år med rehab og at det er en kamp du helst ikke bør gå gjennom alene. Masse lykke til og husk at tårer er ikke tegn på svakhet, men styrke💛

Six months post-op from neck surgery🌼

I går var det 6 måneder siden operasjonen, jeg trodde egentlig det var i dag.

Den siste tiden har det vært travelt på jobb og jeg har ikke hatt så mye tid til å tenke på meg selv. Det er noen ganger litt krise for nakken, men nest positivt 🌼🌼🌼

Jeg har laget en video med bilder av nakken og film fra svømming.

Høydepunkter:

  • Klarer å svømme vanlig på rygg.
  • Svømmer annenhver dag.

Utfordringer 6 måneder etter operasjonen: 
🌼Mange av de samme utfordringene som sist (les forrige innlegg). For eksempel kan jeg ikke gå med vanlig BH, vondt i ribbena, vondt å stå opp om morgenen, blir helt utslitt etter en time hos fysio, fremdeles smerter i bakhode osv….

🌼 Sliter endel med smerter pga jeg stadig bøyer hode for å se ned. Dette burde jeg ikke gjøre, men siden jeg KAN bøye litt så gjør man liksom det. Da kommer det fort mer smerter.

🌼 Hektiske tider på jobb gjør at jeg overbelaster meg litt for mye. Jeg må bli flinkere til å si nei og på å takle stress. Det kan vel alle 😛

Det positive:
🌼 Jeg klarer å svømme bedre nå enn for en mnd siden. Svømming er blitt en stor del av livet nå og jeg bare MÅ svømme!! Jeg klarer nå å bevege skuldrene så mye at jeg klarer å svømme vanlig rygg (altså annen hver arm over hode). Det er enda vanskelig, men øver litt hver gang.

🌼 Jeg er blitt litt bedre på å klare å holde ut lenge nok til å få laget POTET middag! Potet middag betyr mange gryter og mye løfting, men klarer det dersom dagen ikke er fylt med mye annet.

🌼 Nå tar jeg SJELDENT smertestillende på dagen!! Jeg legger meg heller ned på sofaen (på siden så hode får hvile) og bruker nesen bare medisiner på natten.

🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼

Alt i alt så er jeg lykkelig. Lykkelig med mange arr, både på innsiden og utsiden 💛💛💛

Verden er urettferdig på mange måter. Jeg er takknemlig for at dette var en av de tingene som gikk bra i mitt liv. Happy ending 🙏

Nå skal vi bare finne en måte å tømme IF forsikring sine lommebøker så folk kan få den operasjonen som de trenger😜 #taptrettsak #ikkebitter #barefattig

https://www.youtube.com/watch?v=gQEd73zGIIw

Five months post-op. “Step by step”

Jeg skulle ha blogget for lenge siden, men valgte å endre bloggdato til den femte hver måned. Altså, pga jeg ble operert den femte og velger å oppdatere hver mnd på denne dato. Bloggen er ment til å være et «oppslagsverk» til andre som ønsker informasjon om operasjonen og tiden etter.

Jeg kan nå si at jeg er glad for at jeg tok operasjonen. Jeg begynner å få ting litt på avstand og ser at livet (kroppen) går fremover. Det er en god følelse, ergo har jeg hatt en bedre måned enn sist🙏

🌸🌸Høydepunkter🌸🌸

🌸 Jeg har begynte å svømme som min daglige trening.

🌸 Etter fem måneder er jeg endelig klar til å kjøre bil igjen.

🌸 Jeg klarer noen dager uten smertestillende på dagtid/kveld.

Utfordringer 4 måneder etter operasjonen: 

  1. Det å stå opp med en stiv nakke er tungt. Har enda store smerter hver dag, både i nakken og skuldre. Dette er IKKE de samme smertene som før og håpet er jo at smertene skal avta med tid. Nøkkelord er «tid».
  2. Etter 5 måneder ønsker man å se normal ut, men det er ikke lett. Jeg kjøpte en «vanlig» BH, den er vanskelig å få på seg og ha på seg. Det gjør vondt på skuldrene og det er utrolig vondt i området på ryggen hvor de har kuttet ut to ribben. Jeg klarte EN DAG med den… Ergo ble den lagt på hylla og den behagelige ble tatt i bruk igjen😂
  3. Jeg skulle gjerne ha trent hele tiden, men det orker ikke kroppen. Det er tungt å gjøre øvelsene og kroppen er ikke klar for å gjøre mye på en gang.
  4. Jeg går til fysio en gang i uken. Hun gir meg øvelser og masserer skuldrene. Etter en måned masserte hun nakken for første gang- det var faktisk godt! Etter fysio så bli jeg slått ut i 1-2 dager så den dagen kan jeg ikke legge noen avtaler. Da går jeg bare hjem å sover/ slapper av.
  5. Det er enda vanskelig å jobbe med papirer- det å «se ned» er jo helt klart et problem og øker smertene.
  6. Jeg er sykemeldt fra universitetet ut våren. Dette pga jeg enda ikke klarer/orker å lese en bok. Med nytt skrivebord fra NAV håper jeg at ting blir lettere.
  7. Det klør enda utrolig mye i hode. Jeg smører arret med krem, men det hjelper lite. Dette er noen ganger så intenst at jeg føler jeg holder på å bli gal!
  8. Ribbena er et stort problem. Det gir store smerter som noen ganger fører til økt medisinbruk og problemer med å gå/svømme. Dette er nok mitt største problem nå, da smertene gjør at jeg fungerer dårligere og må ta medisin.
  9. Jeg har som sagt mistet følelsen i bakhode grunnet komplikasjoner under operasjonen. Det å miste følelsen et sted på kroppen er urolig vondt. I stedet for å føle «ingenting» så føler man bare smerte. Det er vondt å vaske, gre, føne og stelle håret. Det er vanskelig å sitte et sted hvor hode er inntil (som kino sete) og det er vondt å sove på ryggen pga smerter i bakhode. Håper at denne smerten gir seg innen et par år.

Det positive:

  1. Jeg har blitt veldig flink til å vri ryggen for å snu meg. Her er det viktig å vri med magen uten å bruke hele kroppen (da får man vondt i knær etterhvert). Her får man riktig nok mer vondt i ribbena, men prøver å balansere.
  2. Jeg er blitt mye mer bevegelig etter at jeg startet hos fysio og med øvelsene. Før var jeg redd for å løfte armene, men nå prøver jeg å bruke dem som vanlig. Får selvsagt store smerter i løpet av dagen og da må jeg finne sengen/smertestillende, men det kan jeg leve med en stund.
  3. Jeg har klart å få et normalt søvnmønster igjen- det hjelper mye!
  4. Jeg klarer å holde ut lenger enn tidligere. Jeg har enda like store smerter, men jeg klarer å oppnå mer i løpet av dagen før smertene tar over.
  5. Jeg har klart å svømme! Det var noe jeg ikke så for meg at jeg kom til å klare så dette var virkelig positivt. Tror det blir mye svømming fremover👍 Skal lage et eget innlegg om hvordan jeg svømmer senere.
  6. Jeg er tilbake i min 20% stilling og glad for at jeg klarer det! Mye av grunnen er at jeg kan jobbe endel hjemme hvor jeg holder dataen min i høyden.

Det høres mye ut med fem måneder, men det er det ikke. Forstår at jeg er ikke frisk før i tidligst 2019.

Hver dag er en kamp og jeg gir opp minst 5 ganger hver dag! Jeg er heldigvis en av dem som «våkner opp» igjen og klyper seg i armen! Jeg er takknemlig for at jeg valgte å forsette livet på tross av motstanden. Takknemlig for at jeg har en sønn som trenger meg🙏❤️