Hvordan er livet 8mnd etter nakkeoperasjon?

Tiden går fort og nå er det allerede 8mnd siden operasjonen i Barcelona.

🌸Høydepunkt🌸

Jeg har begynt å trene med seniorgruppen på treningssenteret og er kjempe fornøyd! Utrolig tungt og øvelsene utføres med store smerter, men det gjøres! 🏆

Jeg skal denne uken slutte på morfin (på kvelden). Delte følelser om det selv om det er et eget valg. Det betyr mindre aktivitet, men til gjengjeld vil jeg huske mer av dagen…

Mnd smelt øyeblikkk:

Jeg var på vei hjem i regnet etter å ha handlet mat. Hadde ikke tatt bilen for skulle ha en tur. Så ble det for tungt og jeg endte med å bli stående «nedi bakken» da kroppen nektet å bevege seg. Min kjære tenåring forstod at noe var galt og kom løpende mot meg i regnet for å bære matvarene mine! SMELTET MAMMAS HJERTE💛💛

Utfordringer:

🌸 BH er enda ikke kult. Jeg presset på meg en her en dag på jobb, men veldig lite behagelig. Dette er veldig irriterende da man føler seg litt «dass» med en slapp bh.

🌸Ribbena tar livet av meg. Ingen tvil om det. All trening som inkluderer magen er grusomt vondt. Noen ganger når jeg er ute å går så kommer smertene og jeg må da halte hjem mens tårene triller.

🌸 Senior trening er helt topp, men de over 66år er langt bedre enn meg. Ribbena gjør det vanskelig, mange av øvelsene inkluderer magetrening og da er det bare å bite sammen tennene.

🌸 Er kjedelig å ikke kunne vri hode. Det går bra liksom, men må innrømme at det er kjedelig. Spesielt kjedelig når man skal krysse veien og må vri hele kroppen for å se etter biler. Det ser jo bare teit ut… 😳

Positivt:

🌸 Jeg klarer mer enn før. Kan ikke si noe konkret, men dagene mine er «lenger» og ting er lettere.

🌸 Kjenner jeg begynner å nærme meg tiden for å lese igjen. Det har vært helt uaktuelt, men nå er nakken bedre og nærmer meg!

🌸 Det at jeg klarer å trene er jo bare et mirakel! Den syke smerten etter operasjonen gav virkelig ingen tro på at ting skulle bli bedre! Men det har det 🙏🙏🙏 Nå trener jeg 3 ganger i uken med senior gruppen og stor trives! 💛💛💛

🌸 Blitt lettere å lage mat. Jeg er også blitt flinkere til å sitte mens jeg skreller poteter slik at det ikke blir så stor belastning på nakken å «se ned», det hjelper selvsagt også.

🌸 Best av alt er at dagen min ikke trenger å være over Kl:15.00 og jeg kan presse meg langt om jeg må! Det er jeg glad for fordi jeg liker prosjektet og da må man alltid ta i litt ekstra. Så er jeg heller flink til å slappe av godt etter tøffe dager.

🌸 Jeg er takknemlig for at jeg har en super fysio som masserer meg hver uke. Det er hva nakken trenger og selv om jeg blir veldig syk etterpå så blir jeg ikke sengeliggende hele dagen🎉

Livet er nå ikke perfekt, det er ikke smertefritt og ikke lett. Det er enda MYE tårer, mye tid i senga og ja… ekstremt mye tårer. Kroppen min «stresser ned» med å felle tårer så kommer mye av dem.

Jeg møter mange som har sykdom og tøffe liv, det er fint å være flere og ikke minst fint å være over 30-årene så man ikke bryr seg så mye om «alt og andre»😂😂😂

Reklamer

Rehab is a really hard place 2 be!! 😪🙏💛 ( 7,5 months post-op)

Jeg beklager at jeg ikke oppdaterte bloggen den 5 mai (7 mnd etter operasjon) slik jeg lovet.

Grunnen til at jeg ikke postet noe var fordi det har vært en super vanskelig tid. Følt meg veldig alene i mange situasjoner- spesielt rehab.

🌸🌸Høydepunkt 🌸🌸

Det å huske (føyse/ronse) er en helt magisk opplevelse 😍😍 Små gleder må ikke undervurderes !! 🙌🙌

Negative:

🌸 Samme som jeg blogget om sist. Lite endring egentlig.

🌸 Å gå med vanlig BH er enda bare en drøm😍 Dette blir helt klart et høydepunkt den dagen BH er ok!!

🌸 Kipt at det er så mange aktiviteter som jeg før kunne være med min sønn på som jeg ikke lenger kan nå. Trist! Håper dette blir bedre for jeg savner kicket 💛

🌸 Savner å kunne trene «alt», ikke bare svømme. Vet samtidig at det er veldig bra at jeg i det hele tatt kan bevege meg så klager ikke! 🙏

Positive:

🌸 Klarer å svømme uten neseklype, komfortabel under vann og klarer å svømme vanlig rygg nå i 30-45 min (før klarte jeg bare 5min vanlig rygg pr. trening).

🌸 Lager mer mat hjemme og kan bære noen matposer (ikke langt og ikke tungt).

🌸 Klarer å ha lengre dager uten pause, samt holde ut om jeg må.

🌸 Skulle ønske jeg hadde flere positive punkter, men har som sagt vært en tøff tid.

💪 Hadde også tenkt jeg skulle gå ned 10kg før sommeren, men kroppen vil ikke og den er heller ikke klar til å bli presset. Nå har jeg svømt i snart 4mnd og ikke gått ned i vekt- men opp 2kg (muskelmasse da så ikke helt galt..)💪

Bilde er tatt under kvalitetstid med min sønn. Etter vi husket så fikk han trene meg. 30 push-up var helt SYKT vondt! Det er grusomt å trene opp muskler som er kuttet i/over😬

Vet at flere og flere drar til Barcelona. Husk at det er nok 1-2år med rehab og at det er en kamp du helst ikke bør gå gjennom alene. Masse lykke til og husk at tårer er ikke tegn på svakhet, men styrke💛

Six months post-op from neck surgery🌼

I går var det 6 måneder siden operasjonen, jeg trodde egentlig det var i dag.

Den siste tiden har det vært travelt på jobb og jeg har ikke hatt så mye tid til å tenke på meg selv. Det er noen ganger litt krise for nakken, men nest positivt 🌼🌼🌼

Jeg har laget en video med bilder av nakken og film fra svømming.

Høydepunkter:

  • Klarer å svømme vanlig på rygg.
  • Svømmer annenhver dag.

Utfordringer 6 måneder etter operasjonen: 
🌼Mange av de samme utfordringene som sist (les forrige innlegg). For eksempel kan jeg ikke gå med vanlig BH, vondt i ribbena, vondt å stå opp om morgenen, blir helt utslitt etter en time hos fysio, fremdeles smerter i bakhode osv….

🌼 Sliter endel med smerter pga jeg stadig bøyer hode for å se ned. Dette burde jeg ikke gjøre, men siden jeg KAN bøye litt så gjør man liksom det. Da kommer det fort mer smerter.

🌼 Hektiske tider på jobb gjør at jeg overbelaster meg litt for mye. Jeg må bli flinkere til å si nei og på å takle stress. Det kan vel alle 😛

Det positive:
🌼 Jeg klarer å svømme bedre nå enn for en mnd siden. Svømming er blitt en stor del av livet nå og jeg bare MÅ svømme!! Jeg klarer nå å bevege skuldrene så mye at jeg klarer å svømme vanlig rygg (altså annen hver arm over hode). Det er enda vanskelig, men øver litt hver gang.

🌼 Jeg er blitt litt bedre på å klare å holde ut lenge nok til å få laget POTET middag! Potet middag betyr mange gryter og mye løfting, men klarer det dersom dagen ikke er fylt med mye annet.

🌼 Nå tar jeg SJELDENT smertestillende på dagen!! Jeg legger meg heller ned på sofaen (på siden så hode får hvile) og bruker nesen bare medisiner på natten.

🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼🌼

Alt i alt så er jeg lykkelig. Lykkelig med mange arr, både på innsiden og utsiden 💛💛💛

Verden er urettferdig på mange måter. Jeg er takknemlig for at dette var en av de tingene som gikk bra i mitt liv. Happy ending 🙏

Nå skal vi bare finne en måte å tømme IF forsikring sine lommebøker så folk kan få den operasjonen som de trenger😜 #taptrettsak #ikkebitter #barefattig

https://www.youtube.com/watch?v=gQEd73zGIIw

Five months post-op. “Step by step”

Jeg skulle ha blogget for lenge siden, men valgte å endre bloggdato til den femte hver måned. Altså, pga jeg ble operert den femte og velger å oppdatere hver mnd på denne dato. Bloggen er ment til å være et «oppslagsverk» til andre som ønsker informasjon om operasjonen og tiden etter.

Jeg kan nå si at jeg er glad for at jeg tok operasjonen. Jeg begynner å få ting litt på avstand og ser at livet (kroppen) går fremover. Det er en god følelse, ergo har jeg hatt en bedre måned enn sist🙏

🌸🌸Høydepunkter🌸🌸

🌸 Jeg har begynte å svømme som min daglige trening.

🌸 Etter fem måneder er jeg endelig klar til å kjøre bil igjen.

🌸 Jeg klarer noen dager uten smertestillende på dagtid/kveld.

Utfordringer 4 måneder etter operasjonen: 

  1. Det å stå opp med en stiv nakke er tungt. Har enda store smerter hver dag, både i nakken og skuldre. Dette er IKKE de samme smertene som før og håpet er jo at smertene skal avta med tid. Nøkkelord er «tid».
  2. Etter 5 måneder ønsker man å se normal ut, men det er ikke lett. Jeg kjøpte en «vanlig» BH, den er vanskelig å få på seg og ha på seg. Det gjør vondt på skuldrene og det er utrolig vondt i området på ryggen hvor de har kuttet ut to ribben. Jeg klarte EN DAG med den… Ergo ble den lagt på hylla og den behagelige ble tatt i bruk igjen😂
  3. Jeg skulle gjerne ha trent hele tiden, men det orker ikke kroppen. Det er tungt å gjøre øvelsene og kroppen er ikke klar for å gjøre mye på en gang.
  4. Jeg går til fysio en gang i uken. Hun gir meg øvelser og masserer skuldrene. Etter en måned masserte hun nakken for første gang- det var faktisk godt! Etter fysio så bli jeg slått ut i 1-2 dager så den dagen kan jeg ikke legge noen avtaler. Da går jeg bare hjem å sover/ slapper av.
  5. Det er enda vanskelig å jobbe med papirer- det å «se ned» er jo helt klart et problem og øker smertene.
  6. Jeg er sykemeldt fra universitetet ut våren. Dette pga jeg enda ikke klarer/orker å lese en bok. Med nytt skrivebord fra NAV håper jeg at ting blir lettere.
  7. Det klør enda utrolig mye i hode. Jeg smører arret med krem, men det hjelper lite. Dette er noen ganger så intenst at jeg føler jeg holder på å bli gal!
  8. Ribbena er et stort problem. Det gir store smerter som noen ganger fører til økt medisinbruk og problemer med å gå/svømme. Dette er nok mitt største problem nå, da smertene gjør at jeg fungerer dårligere og må ta medisin.
  9. Jeg har som sagt mistet følelsen i bakhode grunnet komplikasjoner under operasjonen. Det å miste følelsen et sted på kroppen er urolig vondt. I stedet for å føle «ingenting» så føler man bare smerte. Det er vondt å vaske, gre, føne og stelle håret. Det er vanskelig å sitte et sted hvor hode er inntil (som kino sete) og det er vondt å sove på ryggen pga smerter i bakhode. Håper at denne smerten gir seg innen et par år.

Det positive:

  1. Jeg har blitt veldig flink til å vri ryggen for å snu meg. Her er det viktig å vri med magen uten å bruke hele kroppen (da får man vondt i knær etterhvert). Her får man riktig nok mer vondt i ribbena, men prøver å balansere.
  2. Jeg er blitt mye mer bevegelig etter at jeg startet hos fysio og med øvelsene. Før var jeg redd for å løfte armene, men nå prøver jeg å bruke dem som vanlig. Får selvsagt store smerter i løpet av dagen og da må jeg finne sengen/smertestillende, men det kan jeg leve med en stund.
  3. Jeg har klart å få et normalt søvnmønster igjen- det hjelper mye!
  4. Jeg klarer å holde ut lenger enn tidligere. Jeg har enda like store smerter, men jeg klarer å oppnå mer i løpet av dagen før smertene tar over.
  5. Jeg har klart å svømme! Det var noe jeg ikke så for meg at jeg kom til å klare så dette var virkelig positivt. Tror det blir mye svømming fremover👍 Skal lage et eget innlegg om hvordan jeg svømmer senere.
  6. Jeg er tilbake i min 20% stilling og glad for at jeg klarer det! Mye av grunnen er at jeg kan jobbe endel hjemme hvor jeg holder dataen min i høyden.

Det høres mye ut med fem måneder, men det er det ikke. Forstår at jeg er ikke frisk før i tidligst 2019.

Hver dag er en kamp og jeg gir opp minst 5 ganger hver dag! Jeg er heldigvis en av dem som «våkner opp» igjen og klyper seg i armen! Jeg er takknemlig for at jeg valgte å forsette livet på tross av motstanden. Takknemlig for at jeg har en sønn som trenger meg🙏❤️

Nothing worth having comes easy.

OK, nytt år og nye muligheter! 2018- året hvor livet bare blomstrer…eller? Det er nå gått over 3 måneder siden jeg ble operert i Barcelona og skal i dette innlegget prøve å fortelle litt om hvordan hverdagen og smertene er. Jeg har sagt jeg skal blogge en gang i måneden for at dere som er interessert (vet mange i Norge vurderer en operasjon) kan følge med på utviklingen.

F1381448-925A-41C5-BAF3-CF86DBBDE4E8

Utfordringer 3 måneder etter operasjonen:

Den siste måneden har formen vært verre, akkurat som jeg falt ned i et stort hull og kommer meg liksom ikke opp. Dr. Gilette (kirurgen) sa at dette var helt normalt og det ville bli mange opp- og nedturer så jeg prøver å være tålmodig.

  1. Nakken er nå låst og det er kun 10% rotasjon/fleksjon. Mange tenker på at det er veldig kipt å ikke kunne VRI HODE og ja det er kipt (!!!), men det verste er nok at nå må kroppen min holde oppe både hode og nakken, noe min kropp ikke er sterk nok til enda. Når jeg bøyer meg (eks å plukke noe opp fra gulvet, ta på bukse/sokker, vaske tøy osv) er hode/nakken i «fritt fall» og jeg må derfor bruke ekstra krefter for å ikke «tippe over ende». Dette gir også mye smerter.
  2. Kløe i hodebunnen rundt såret er så ille at man av og til lurer på om man har fått en psykiatrisk lidelse. Det føles som om det er en maurtue inne i hode ditt og de sover aldri!! Fastlegen har gitt meg et middel å smøre på arret som heter «Locoid» og det hjelpe faktisk et par timer. Smører dette på, men det er sårt.
  3. Skuldrene er et STORT problem. De tar knekken på meg. Jeg har problemer med alt! Jeg prøver nå å lage noe mat selv og rydde litt, men det er ikke mye som skal til før jeg ligger i mange timer! Dette kommer av trapezius muskelen som har blitt kuttet over under operasjonen og trenger lang tid på å bli normal igjen. Smerten er synlig fra utsiden også da du kan se skuldrene står i spenn til enhver tid.
  4. Jeg har de siste ukene hatt smerter i hode i form av «stråling». Dette har jeg funnet ut at kommer når jeg gjør for mye med armene som gir smerter og mer hovne muskler også kommer da intense stikkende stråler opp i hode.

 

Det sosiale og meg som person: 

  1. Det er helt klart mye som har forandret seg og skulle ønske jeg kunne si det er blitt bedre. Jeg sliter med traumer fra operasjonen og vonde følelser som ikke kan forklares. Jeg var ikke forberedt og sjokket over å gjennomgå et mareritt du ikke trodde fantes tar vist lang tid å glemme.  Jeg vil ikke at folk skal bli skremt til å ikke ta operasjonen, men jeg ønsker at dere skal være forberedt både praktisk og psykisk slik at dere får en best mulig opplevelse.
  2. Jeg kunne ønske jeg var mer sosial, men det å være mor krever mye energi. I tillegg så er jeg også begynt på jobb igjen (en 20% stilling) og selv om jeg har lyst å ut for å besøke/treffe venner så er smertene store og jeg klarer ikke komme meg ut av huset.  Det er trist og mye ensomt om jeg skal være helt ærlig.
  3. Jeg har nå satt meg mål om å gå ned 10kg innen sommeren (overvekt er helt tydelig ekstra tungt for nakken) og få trent opp muskulaturen i rygg/mage. Håper på at jeg innen 3 måneder vil være mer smertefri og se resultater 🙂
  4. Det går mye tid til film og jeg er veldig glad for at jeg kjøpte meg en stor og komfortabel sofa før jeg opererte meg- den brukes mye! Jeg har akkurat begynt å lese litt igjen, men det er enda krevende så tv er helt klart en vinner.
  5. Jeg gikk opptil 20.000skritt hver dag i November. Dette har endret seg og nå blir jeg sliten av å gå for mye. Gleder meg til å formen går oppover igjen, det tar ekstra på det sosiale når man ikke orker å gå lengre avstander.
  6. Ellers er jeg jo en person som egentlig lever i evig lykkerus. Det er jeg enda, men ser jo klart at det er tøft å holde positiviteten oppe. Men jeg har ikke kommet så langt for å gi opp. Dette vil gå over.

 

 

Det praktiske: 

  1. Jeg kan enda ikke kjøre bil. Dette er pga jeg ikke kan snu meg. Jeg har søkt NAV om på tilrettelegge bilen min og hadde møte med dem denne uken. Håper at det ordner seg innen en måned. Nå bruker jeg bena, bussen eller så er mamma så snill å kjører meg. Jeg trenger ekstra speil på bilen og helst også blindsone varsling.
  2. Jeg kan ikke gjøre stort av husarbeid selv. Jeg blir så takknemlig når venner/familie stikker innom og kan hjelpe med å støvsuge eller ta ut av oppvaskmaskinen. Jeg startet med hjemmehjelp denne uken som skulle vaske, men det var så overfladisk og følte jeg kastet penger ut av vinduet (ja for det er jo ikke gratis). Det å ikke kunne vaske selv og ikke klare å gjøre praktiske ting i huset er deprimerende.
  3. Jeg kan gjøre noe. Jeg kan vaske/rydde klær og lage middag, men problemet er at jeg må velge. Lager jeg middag så blir skuldrene så slitne at smertene tar over også klarer jeg ikke å rydde etterpå eller gjøre annet. Så det å finne en balanse er vanskelig og det er vanskelig å forklare andre hvordan man kan lage mat også ikke klare å rydde tallerken inn i oppvaskmaskinen.
  4. Data er vanskelig da jeg må holde den opp for å få den i høyden for å ikke bøye på nakken. Jeg håper dette brettet vil hjelpe: https://www.ergostativ.no/laptop-stativ/yoga-laptopstativ.html . Jeg har enda ikke fått det så venter spent.
  5. Jeg får også en skrivepult av NAV som jeg gleder meg til. En ergoterapaut kom hit fra hjelpemiddelsentralen og har prøvd å hjelpe med å tilrettelegge for mine behov. Veldig takknemlig for all hjelpen!
  6. Jeg er også student ved Universitetet i Agder og startet studiene denne uken. Det gikk ikke så bra pga smertene var store, men fikk med meg et par timer. UIA har tilretteleggingskontor og neste uke skal vi gå gjennom klasserommene jeg har undervisning i for å se hva som må tilrettelegges. Min første time måtte jeg sitte bak på en stol å se på veggen fremfor læreren (noe som sikkert ser litt teit ut)  for å kunne klare å rigge meg til med bena opp, hode bak og pcen i høyden. Ja de praktiske tingene har ALT å si for en lettere hverdag.

  7. Da jeg bor på et sted ved lite parkeringsplasser ved boligen har jeg nå bedd grunneier av område om egen parkeringsplass. Dette gikk igjennom ved legeattest og jeg vil snart få egen bilparkering. Spør man ikke så får man heller ikke et ja 🙂

 

Neste uke begynner jeg hos fysioterapeut og jeg gleder meg. Ellers prøver jeg å ikke ha for store planer da planer da formen forandrer seg hele dagen.

I dag har jeg laget en side hvor jeg skriver svar på alle spørsmål jeg får underveis. Denne blir oppdatert for hver gang jeg får et spørsmål. https://miamarlena.com/sporsmal-svar/

Angrer jeg på operasjonen? Nei det gjør jeg ikke! Men, jeg angrer på at jeg ikke var opplyst nok om smerten etter operasjonen (både på sykehuset og i månedene hjemme), at jeg ikke viste om alle de fysiske og psykiske utfordringene og de praktiske utfordringene som går langt over 3 måneder. Jeg hadde rett og slett for mye fokus på å planlegge det å være borte fra jobb i 3 måneder fremfor å planlegge operasjon.

Nothing worth having comes easy ❤ 

Takk for meg <3

Operasjonen er over og et nytt kapittel i livet venter på meg. Jeg vil gjerne takke alle som har støttet meg i denne prosessen og ikke minst dere som har støttet økonomisk. Jeg er evig takknemlig for deres hjelp og kunne ikke klart dette uten støtten ❤

Jeg velger nå å slette facebook siden min da innsamlingen nå er ferdig. Beholder bloggen da det er få med min erfaring og dersom den kan hjelpe noen så skal jeg selvsagt dele med dere ❤ MEN… blir nok ikke blogging mer enn en gang i måneden.

Hvordan er formen nå?
Den er ikke som forventet. Det er egentlig bare trist. Jeg har ekstreme smerter i nakken, dette er fra operasjonen og det er kroppen som jobber på spreng for å fikse seg selv. Jeg prøver å dempe smerten med medisiner noen dager, men det er ikke mye som hjelper.

Får høre at jeg ser bra ut da…. det er fint ❤ Jeg har heldigvis fått noe av mitt «happy virus» tilbake og begynner å se litt lysere på livet. Mamma hjelpe meg enda med å handle, lage middag og mye mer, men jeg klarer litt mer for hver uke. Det er liksom ikke store skritt for hver uke så ikke så mye å fortelle egentlig.

Jeg beklager til alle jeg ikke har svart dere. Jeg er takknemlig for alle som har tenkt på meg, bedd for meg og støtte meg, men på et tidspunkt så orker man ikke å svare på «hvordan går det?» meldinger. Jeg må tenke positivt og dersom jeg skulle fortelle dere alle hvor TØFF min hverdag egentlig er så ville jeg gått i kjelleren og du hadde blitt drit lei. Så ikke meningen å være uhøflig, men jeg bare klarer ikke å snakke om dette nå.

Er nakken blitt bedre? 
JA!!! Jeg har INGEN av de samme smertene som jeg hadde i nakken før operasjonen, så det er helt klart en vellykket operasjon! Nå må jeg bare komme meg gjennom disse operasjon smerter slik at jeg kan komme tilbake til livet og en bedre hverdag.

Opptrening: 
Jeg har ikke begynt med opptrening igjen med fysio pga smertene enda er store. Jeg venter nå bare en måned til for å se om «tid» hjelper.

Så i januar vil jeg forhåpentligvis ha flere nyheter å dele med dere < Ønsker dere å følge meg så kan dere følge bloggen (kan vel få en mail eller noe når jeg oppdaterer?).

Ønsker dere en nydelig vinter måned og et godt nyttår ❤

25319746_1691091270941994_1681496418_o

Ny uke- ny mulighet…?

Nå er det vel en uke siden jeg blogget så tenkte å oppdatere dere litt 😀

Folk sier at de tar en dag om gangen, men jeg tar en uke av gangen. Ja, ting går sent…

Ukens høydepunkter er at jeg klarer nå å få opp ting fra gulvet og har klart ørlite husarbeid (som å sette på en klesvask og «rydde» kjøkkenet en gang). Fremskritt!

Grunnen til at jeg ikke blogger oftere er fordi nå skjer det lite. Før var det fremskritt hver dag, nå kun hver uke. Venter liksom bare på at smertene skal gå bort så jeg kan slutte på medisiner og begynne hos fysio, men det er vist ikke i dag…

Jeg går enda mye.. kanskje mest fordi det er grusomt å sitte/ligge for lenge/mye. Blir et stort press på skuldre/nakke som jeg bare ikke takler. Men skal nå være takknemlig for at jeg kan både stå og gå🙏🙏

Jeg har sagt jeg skal blogge til jeg er frisk. Skal selvsagt blogge om rehabiliteringen (fysio/trening), men er liksom en stund til enda. Ser og hører om flere nakkeskadde som samler inn penger til operasjon i utlandet- stå på🙌

Snakkes plutselig … når det skjer noe 👍💜

Går veien til topps! 

Jeg går og går… det gjør vondt å både sitte og ligge så kan like godt belaste det som funker- nemlig bena! 

Nå har jeg begynt å gå til alt og kan nesten ikke legge en plan fordi jeg må jo ut å gå! Utrolig godt for både kropp og sjel. 

I dag har jeg gått nesten 20.000skritt! Var på kaffe hos ei venninne og gikk frem og tilbake. Perfekt! 🙌 

Det er enda en mnd til jeg kan begynne med Fysio (helt forståelig da kroppen er langt ifra klar…!) og trening skal kun være å GÅ! Merker det er utfordrende for nakken og den jobber på! En god natt søvn blir det ihvetfall av all den friske luften 🌸🌸


Bilde viser hvor mye jeg har gått hver dag den siste uken- STOLT 💪

Solskinnsdag og middag levert på døra 💜 

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Torsdag var en nydelig dag! 

Gikk lang tur på Lund sammen med Elin i flere timer. Digg å komme seg ut og ikke minst få litt sol i ansiktet 😍 

Nå har jeg begynt med skritteller for å se hvor mye jeg går. Eneste jeg har gjort denne uken er å gå, gå og gå. I går gikk jeg 16.000skritt! Når jeg går så tenker jeg ikke triste tanker så det er redningen min. Jeg har også klart å høre på litt musikk igjen og det er veldig koselig 🌸🌸🌸 

Det at det er helt grusomt å sitte på i bil er jo selvsagt også en motivasjon til å gå…

Er jeg ikke deprimert lenger da? Joda, livet blir ikke en dans på roser med å knipse,men kan ikke sitte inne når alt håp er ute (som Marion fortalte da hun skulle gi meg quotes oppmuntring😘) 🙌🙌🙌 

På ettermiddag kom Merete innom med middag til oss! Det var bare helt fantastisk! Tusen hjertelig takk! Godt for mamma også å få en pause fra middagslagingen🙏 Mini hadde besøk av en kompis og vi delte broderlig👍 Neste uke kommer hun igjen med middag- ja jeg er så heldig💜 

God helg alle samen 💜


Merete måtte riktig nok stå lenger i kø enn det nok tok for å lage middagen, men hun kom frem!🙌🙌😘😘


Nydelig utsikt fra Marvika på Lund. Meg og Elin manglet bare nistepakke så hadde alt vært perfekt🌸🌸🌸 

The scar from 1-4 weeks after surgery. 

Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Jeg valgte å vente med å dele bilde av arret til jeg kom hjem med hensyn til min sønn. 

Etter å ha feilsendte bilde til en 12år gammel jente hvor hun svarte «jeg har sett verre» tenkte jeg at det var vel ok å dele😂😂 

I dag er det 4 uker siden operasjonen. Tiden går fort når man har det moro😂😂😂 Ja det var selvsagt ironi…. 

1 week after surgery:

2 weeks after surgery:

3 weeks after surgery: 

4 weeks after surgery: 

Today i went to the doctor for new medicine and the nurse told me to cover it for at least 6 weeks so the scar will look better. I didn’t know that! 


Please don’t leave bad comments.