Stikkord

På onsdag hadde jeg en lang og god telefonsamtale med kirurgen i Barcelona. Kostet meg riktig nok 3500kr, men han gikk gjennom mine MR bilder og jeg fikk svar på alt jeg lurte på. 

Jeg har vært veldig trist etterpå… fikk sjokk da jeg fikk vite at jeg for resten av livet verken kan se opp/ned eller til siden. Blir som en robot. Han sier at jeg lærer meg å leve med det, men akkurat nå ser jeg ikke lyst på det… er vel en slags sørgeprosess. 

Jeg er en aktiv person og jeg elsker ekstrem sport! Elsker den følelsen når det kiler i magen fordi du er så sykt redd!!! Så jeg spurte selvsagt også om hvordan det var å hoppe i fallskjerm etter operasjonen. Kirurgen forstod etter mye å med hva jeg mente og ble litt satt ut. Han lo og sa jeg var den eneste nakkeskadd som hadde spurt han om noe slikt! Det var jo galskap og absolutt ikke å anbefale!! 

Vi snakket også endel om min skade kontra andre sin skade. Jeg har mange ganger lurt på om jeg ikke er så skadet som andre jeg ser med nakkeskade.. fordi jeg klarer jo å være mamma, jobbe og studere (litt) og tildels også sosial. Han sa det var alt annet enn normalt og at jeg måtte ha en vanvittig høy smerte toleranse. 

Så nå prøver jeg å venne meg til tanken om å aldri vri på hode. Dagene går, men jeg klarer liksom ikke helt å slå meg til ro med dette… selv om jeg må. Vet jeg må være takknemlig over at jeg ikke er totalt sengeliggende eller i rullestol som andre med nakkeskade, men likevel er det vannskelig.

Det er vannskelig nok å være Mia med nakkeskade, litt usikker på om jeg kommer til å like robot Mia..

Reklamer