OK, nytt år og nye muligheter! 2018- året hvor livet bare blomstrer…eller? Det er nå gått over 3 måneder siden jeg ble operert i Barcelona og skal i dette innlegget prøve å fortelle litt om hvordan hverdagen og smertene er. Jeg har sagt jeg skal blogge en gang i måneden for at dere som er interessert (vet mange i Norge vurderer en operasjon) kan følge med på utviklingen.

F1381448-925A-41C5-BAF3-CF86DBBDE4E8

Utfordringer 3 måneder etter operasjonen:

Den siste måneden har formen vært verre, akkurat som jeg falt ned i et stort hull og kommer meg liksom ikke opp. Dr. Gilette (kirurgen) sa at dette var helt normalt og det ville bli mange opp- og nedturer så jeg prøver å være tålmodig.

  1. Nakken er nå låst og det er kun 10% rotasjon/fleksjon. Mange tenker på at det er veldig kipt å ikke kunne VRI HODE og ja det er kipt (!!!), men det verste er nok at nå må kroppen min holde oppe både hode og nakken, noe min kropp ikke er sterk nok til enda. Når jeg bøyer meg (eks å plukke noe opp fra gulvet, ta på bukse/sokker, vaske tøy osv) er hode/nakken i «fritt fall» og jeg må derfor bruke ekstra krefter for å ikke «tippe over ende». Dette gir også mye smerter.
  2. Kløe i hodebunnen rundt såret er så ille at man av og til lurer på om man har fått en psykiatrisk lidelse. Det føles som om det er en maurtue inne i hode ditt og de sover aldri!! Fastlegen har gitt meg et middel å smøre på arret som heter «Locoid» og det hjelpe faktisk et par timer. Smører dette på, men det er sårt.
  3. Skuldrene er et STORT problem. De tar knekken på meg. Jeg har problemer med alt! Jeg prøver nå å lage noe mat selv og rydde litt, men det er ikke mye som skal til før jeg ligger i mange timer! Dette kommer av trapezius muskelen som har blitt kuttet over under operasjonen og trenger lang tid på å bli normal igjen. Smerten er synlig fra utsiden også da du kan se skuldrene står i spenn til enhver tid.
  4. Jeg har de siste ukene hatt smerter i hode i form av «stråling». Dette har jeg funnet ut at kommer når jeg gjør for mye med armene som gir smerter og mer hovne muskler også kommer da intense stikkende stråler opp i hode.

 

Det sosiale og meg som person: 

  1. Det er helt klart mye som har forandret seg og skulle ønske jeg kunne si det er blitt bedre. Jeg sliter med traumer fra operasjonen og vonde følelser som ikke kan forklares. Jeg var ikke forberedt og sjokket over å gjennomgå et mareritt du ikke trodde fantes tar vist lang tid å glemme.  Jeg vil ikke at folk skal bli skremt til å ikke ta operasjonen, men jeg ønsker at dere skal være forberedt både praktisk og psykisk slik at dere får en best mulig opplevelse.
  2. Jeg kunne ønske jeg var mer sosial, men det å være mor krever mye energi. I tillegg så er jeg også begynt på jobb igjen (en 20% stilling) og selv om jeg har lyst å ut for å besøke/treffe venner så er smertene store og jeg klarer ikke komme meg ut av huset.  Det er trist og mye ensomt om jeg skal være helt ærlig.
  3. Jeg har nå satt meg mål om å gå ned 10kg innen sommeren (overvekt er helt tydelig ekstra tungt for nakken) og få trent opp muskulaturen i rygg/mage. Håper på at jeg innen 3 måneder vil være mer smertefri og se resultater 🙂
  4. Det går mye tid til film og jeg er veldig glad for at jeg kjøpte meg en stor og komfortabel sofa før jeg opererte meg- den brukes mye! Jeg har akkurat begynt å lese litt igjen, men det er enda krevende så tv er helt klart en vinner.
  5. Jeg gikk opptil 20.000skritt hver dag i November. Dette har endret seg og nå blir jeg sliten av å gå for mye. Gleder meg til å formen går oppover igjen, det tar ekstra på det sosiale når man ikke orker å gå lengre avstander.
  6. Ellers er jeg jo en person som egentlig lever i evig lykkerus. Det er jeg enda, men ser jo klart at det er tøft å holde positiviteten oppe. Men jeg har ikke kommet så langt for å gi opp. Dette vil gå over.

 

 

Det praktiske: 

  1. Jeg kan enda ikke kjøre bil. Dette er pga jeg ikke kan snu meg. Jeg har søkt NAV om på tilrettelegge bilen min og hadde møte med dem denne uken. Håper at det ordner seg innen en måned. Nå bruker jeg bena, bussen eller så er mamma så snill å kjører meg. Jeg trenger ekstra speil på bilen og helst også blindsone varsling.
  2. Jeg kan ikke gjøre stort av husarbeid selv. Jeg blir så takknemlig når venner/familie stikker innom og kan hjelpe med å støvsuge eller ta ut av oppvaskmaskinen. Jeg startet med hjemmehjelp denne uken som skulle vaske, men det var så overfladisk og følte jeg kastet penger ut av vinduet (ja for det er jo ikke gratis). Det å ikke kunne vaske selv og ikke klare å gjøre praktiske ting i huset er deprimerende.
  3. Jeg kan gjøre noe. Jeg kan vaske/rydde klær og lage middag, men problemet er at jeg må velge. Lager jeg middag så blir skuldrene så slitne at smertene tar over også klarer jeg ikke å rydde etterpå eller gjøre annet. Så det å finne en balanse er vanskelig og det er vanskelig å forklare andre hvordan man kan lage mat også ikke klare å rydde tallerken inn i oppvaskmaskinen.
  4. Data er vanskelig da jeg må holde den opp for å få den i høyden for å ikke bøye på nakken. Jeg håper dette brettet vil hjelpe: https://www.ergostativ.no/laptop-stativ/yoga-laptopstativ.html . Jeg har enda ikke fått det så venter spent.
  5. Jeg får også en skrivepult av NAV som jeg gleder meg til. En ergoterapaut kom hit fra hjelpemiddelsentralen og har prøvd å hjelpe med å tilrettelegge for mine behov. Veldig takknemlig for all hjelpen!
  6. Jeg er også student ved Universitetet i Agder og startet studiene denne uken. Det gikk ikke så bra pga smertene var store, men fikk med meg et par timer. UIA har tilretteleggingskontor og neste uke skal vi gå gjennom klasserommene jeg har undervisning i for å se hva som må tilrettelegges. Min første time måtte jeg sitte bak på en stol å se på veggen fremfor læreren (noe som sikkert ser litt teit ut)  for å kunne klare å rigge meg til med bena opp, hode bak og pcen i høyden. Ja de praktiske tingene har ALT å si for en lettere hverdag.

  7. Da jeg bor på et sted ved lite parkeringsplasser ved boligen har jeg nå bedd grunneier av område om egen parkeringsplass. Dette gikk igjennom ved legeattest og jeg vil snart få egen bilparkering. Spør man ikke så får man heller ikke et ja 🙂

 

Neste uke begynner jeg hos fysioterapeut og jeg gleder meg. Ellers prøver jeg å ikke ha for store planer da planer da formen forandrer seg hele dagen.

I dag har jeg laget en side hvor jeg skriver svar på alle spørsmål jeg får underveis. Denne blir oppdatert for hver gang jeg får et spørsmål. https://miamarlena.com/sporsmal-svar/

Angrer jeg på operasjonen? Nei det gjør jeg ikke! Men, jeg angrer på at jeg ikke var opplyst nok om smerten etter operasjonen (både på sykehuset og i månedene hjemme), at jeg ikke viste om alle de fysiske og psykiske utfordringene og de praktiske utfordringene som går langt over 3 måneder. Jeg hadde rett og slett for mye fokus på å planlegge det å være borte fra jobb i 3 måneder fremfor å planlegge operasjon.

Nothing worth having comes easy ❤ 

Reklamer