Jeg skulle ha blogget for lenge siden, men valgte å endre bloggdato til den femte hver måned. Altså, pga jeg ble operert den femte og velger å oppdatere hver mnd på denne dato. Bloggen er ment til å være et «oppslagsverk» til andre som ønsker informasjon om operasjonen og tiden etter.

Jeg kan nå si at jeg er glad for at jeg tok operasjonen. Jeg begynner å få ting litt på avstand og ser at livet (kroppen) går fremover. Det er en god følelse, ergo har jeg hatt en bedre måned enn sist🙏

🌸🌸Høydepunkter🌸🌸

🌸 Jeg har begynte å svømme som min daglige trening.

🌸 Etter fem måneder er jeg endelig klar til å kjøre bil igjen.

🌸 Jeg klarer noen dager uten smertestillende på dagtid/kveld.

Utfordringer 4 måneder etter operasjonen: 

  1. Det å stå opp med en stiv nakke er tungt. Har enda store smerter hver dag, både i nakken og skuldre. Dette er IKKE de samme smertene som før og håpet er jo at smertene skal avta med tid. Nøkkelord er «tid».
  2. Etter 5 måneder ønsker man å se normal ut, men det er ikke lett. Jeg kjøpte en «vanlig» BH, den er vanskelig å få på seg og ha på seg. Det gjør vondt på skuldrene og det er utrolig vondt i området på ryggen hvor de har kuttet ut to ribben. Jeg klarte EN DAG med den… Ergo ble den lagt på hylla og den behagelige ble tatt i bruk igjen😂
  3. Jeg skulle gjerne ha trent hele tiden, men det orker ikke kroppen. Det er tungt å gjøre øvelsene og kroppen er ikke klar for å gjøre mye på en gang.
  4. Jeg går til fysio en gang i uken. Hun gir meg øvelser og masserer skuldrene. Etter en måned masserte hun nakken for første gang- det var faktisk godt! Etter fysio så bli jeg slått ut i 1-2 dager så den dagen kan jeg ikke legge noen avtaler. Da går jeg bare hjem å sover/ slapper av.
  5. Det er enda vanskelig å jobbe med papirer- det å «se ned» er jo helt klart et problem og øker smertene.
  6. Jeg er sykemeldt fra universitetet ut våren. Dette pga jeg enda ikke klarer/orker å lese en bok. Med nytt skrivebord fra NAV håper jeg at ting blir lettere.
  7. Det klør enda utrolig mye i hode. Jeg smører arret med krem, men det hjelper lite. Dette er noen ganger så intenst at jeg føler jeg holder på å bli gal!
  8. Ribbena er et stort problem. Det gir store smerter som noen ganger fører til økt medisinbruk og problemer med å gå/svømme. Dette er nok mitt største problem nå, da smertene gjør at jeg fungerer dårligere og må ta medisin.
  9. Jeg har som sagt mistet følelsen i bakhode grunnet komplikasjoner under operasjonen. Det å miste følelsen et sted på kroppen er urolig vondt. I stedet for å føle «ingenting» så føler man bare smerte. Det er vondt å vaske, gre, føne og stelle håret. Det er vanskelig å sitte et sted hvor hode er inntil (som kino sete) og det er vondt å sove på ryggen pga smerter i bakhode. Håper at denne smerten gir seg innen et par år.

Det positive:

  1. Jeg har blitt veldig flink til å vri ryggen for å snu meg. Her er det viktig å vri med magen uten å bruke hele kroppen (da får man vondt i knær etterhvert). Her får man riktig nok mer vondt i ribbena, men prøver å balansere.
  2. Jeg er blitt mye mer bevegelig etter at jeg startet hos fysio og med øvelsene. Før var jeg redd for å løfte armene, men nå prøver jeg å bruke dem som vanlig. Får selvsagt store smerter i løpet av dagen og da må jeg finne sengen/smertestillende, men det kan jeg leve med en stund.
  3. Jeg har klart å få et normalt søvnmønster igjen- det hjelper mye!
  4. Jeg klarer å holde ut lenger enn tidligere. Jeg har enda like store smerter, men jeg klarer å oppnå mer i løpet av dagen før smertene tar over.
  5. Jeg har klart å svømme! Det var noe jeg ikke så for meg at jeg kom til å klare så dette var virkelig positivt. Tror det blir mye svømming fremover👍 Skal lage et eget innlegg om hvordan jeg svømmer senere.
  6. Jeg er tilbake i min 20% stilling og glad for at jeg klarer det! Mye av grunnen er at jeg kan jobbe endel hjemme hvor jeg holder dataen min i høyden.

Det høres mye ut med fem måneder, men det er det ikke. Forstår at jeg er ikke frisk før i tidligst 2019.

Hver dag er en kamp og jeg gir opp minst 5 ganger hver dag! Jeg er heldigvis en av dem som «våkner opp» igjen og klyper seg i armen! Jeg er takknemlig for at jeg valgte å forsette livet på tross av motstanden. Takknemlig for at jeg har en sønn som trenger meg🙏❤️

Reklamer