Stikkord

, , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Vi har alle møtt noen med et handikap, enten det er på butikken eller på trening. Merkelig nok vet vi ikke helt hvordan vi skal oppføre oss. Det som er annerledes blir fort kleint.

Jeg leste en gang et innlegg om folk som ble trakassert for å gå på handicap toalett fordi de var friske. Poenget med innlegget var at ikke alle handikap syns. Så hvorfor dømme andre.

Mitt handikap syntes, men som regel tror folk bare at jeg har litt vondt i nakken (siden jeg er litt stiv). Jeg har flere ganger opplevd at folk kommer bort for å massere nakken min, noe som er utrolig skummelt og helt unaturlig for meg. Så kommer den pinlige samtalen om at jeg er ikke har vanlig «vondt i nakken», men at jeg er operert. Ikke bare er jeg litt stiv, men jeg er avstivet. Da er kortene lagt på bordet og de ubehagelige blikkene venter. Ja jeg har et handicap.

I svømmehallen er det alltid en utfordring med handicap. Ihvetfall når du har stiv nakke. Jeg kan ikke dele bane da jeg kun svømmer rygg. Jeg bruker mye plass ved å svømme rygg, samt at jeg er livredd for at noen skal slå borti meg når de svømmer. Når jeg ser flere svømmere ankomme hallen så øker pulsen. Jeg kjenner dem fort igjen, det er de med svømmebriller og badehette som er «banesvømmere». Jeg er også blitt en banesvømmer (ganske stolt av det), men jeg er annerledes. Hva gjør jeg om noen kommer i min bane? Hva skal jeg si da?

Det er flaut å stoppe noen som har hevet seg i din bane for å svømme også må du si at du har et handicapet og kan ikke dele bane. Du vet der og da at de bare irriterer seg over deg. 1 fordi de ikke tror deg og 2 fordi alle må dele bane. Men jeg kan jo ikke dele bane…

Vi lever i 2018 og det finnes så mange former for sykdommer og handicap. Likevel skammer jeg meg over å ha et handicap. Jeg syntes det er så sinnsykt flaut! Det gjør også at jeg velger å ikke bli kjent med nye mennesker fordi jeg gruer meg til de ser mitt handicap. Jeg har fått dårlig selvbilde og ser en person som jeg aldri har møtt før. En person som skammer seg over seg selv. En person som ikke føler seg god nok og ikke fin nok. Trodde aldri slike følelser kunne komme i en alder av 33-år. Men sånn er det nå blitt.

Noen sa en gang at man kan ikke diskutere eller kritisere folks følelser. Men man kan jobbe med å endre dem. Det gjør jeg hver dag.

Håper det ikke ble kleint å dele dette😂😂 For all del, la oss ikke snakke om det neste gang vi ses🙏

Reklamer