Søk

Mia-Marlena Nordstokke

Kategori

Rettsaken

MR bilder fra utlandet ble anerkjent i lagmannsretten.

Mine MR bilder fra London og DMX bilder fra Florida ble anerkjent i Norsk domstol. Hoveddommer Jan Helliesen anerkjente bruk av MR-bildene og forklaringen til Professor Smith fra London som vitnet i retten. Smith hadde et to timers foredrag hvor han forklarte detaljert mine skader og hvordan det påvirket mitt kropp/ hverdagsliv. Dommen falt likevel ikke i mitt favør.

Hvordan er det mulig at man kan tape et rettsak når man har dokumentasjon på at man har alvorlige skader? Flertallet mente at ulykken ikke var årsaken til mine nakkeskader (skal skrive mere om det en annen dag), men Professor Smith var veldig klar på at slike alvorlige skader kommer ikke av «ingenting». Brannbilen på 17,5 tonn var en helt klar årsak etter hans mening.

Utdrag fra dommen: 

Mindretallet – lagdommer Jan Helliesen – er kommet til et annet resultat. Mindretallet ser det sammensatte årsaksbildet flertallet fremhever. For mindretallet utpeker likevel trafikkulykken seg som den dominerende skadeårsak. Således legger mindretallet til grunn at tenkes trafikkulykken bort, ville A opprettholdt hele eller mesteparten av sin ervervsevne.

En gjennomgang av attester og uttalelser i saken viser en person som helt siden tenårene har vist stor arbeidslyst og ervervsevne. Også etter ulykken har hun ytret ønske om arbeid, og hun har også stått i arbeid så langt hun har maktet. Som fremhevet av overlege Robberstad, kan dette ha bidratt til en forverring av hennes kroniske smertetilstand.

Mindretallet legger vesentlig vekt på de funn som er avdekket ved professor Smiths MR-undersøkelser av A i mars 2015 og som er bekreftet ved påfølgende undersøkelser og funn ved Nu-Best Whiplash Injury Center i USA, jf. senterets rapport av 26. juni 2015.

I Norge utføres MR-undersøkelser i Norge i liggende stilling. Vi har ikke utrustning for tilsvarende undersøkelser i sittende eller stående stilling. Ved professor Smiths senter i London, Medserena Uprigt MRI Centre, foretas MR-undersøkelsene i sittende og/eller stående stilling. I følge Smiths redegjørelse for retten er MR-scanning i sittende eller stående stilling egnet til å avdekke endringer i skjelett og leddbånd som liggende scanning ikke avdekker. Lagmannsretten ble forevist MR-bilder av de øvre virvler i As ryggsøylen med leddbånd, muskelfester og overgang mellom rygg og hode. Bildene ble tatt med hodet i forskjellige stillinger.

Bildene har avdekket skader og forandringer på leddbånd og nakkevirvler som er forklart slik: Det er strekkskader på nakkens leddbånd. Dette har forårsaket forskyvning på leddflaten til øvre virvler som har medført et smerteutløsende trykk på hjernestammen. I følge professor Smith må det sterke krefter til for å skape denne skaden, som er en velkjent følge av nakkeslengskader. Professor Smith utelukker alternative årsaker som fall og andre støt mot hodet. Det skal tilføyes at han fant indikasjoner på at A også led av såkalt hypermobilitet (stor leddbevegelighet) i ryggraden. Dette er en medfødt tilstand som ikke har sammenheng med ulykken. I følge Smith kan dette ha bidratt til å forsterke smertebildet og til at smerteutslagene «flyttes» til ryggen. Hans funn og vurderinger støttes av overlegne Robberstad og Rognstad.

For mindretallet fremstår derfor bilulykken som den mest sannsynlige skadeutløsende årsak til As nakketraume. Som flertallet legger mindretallet til grunn at skadeforløpet faller utenfor rammen av det den medisinske viten oppfatter som naturlig for en nakkeslengskade, både i intensitet og i variasjon. Mindretallet finner det også sannsynlig at vi har å gjøre med et sammensatt årsaksbilde, men der bilulykken likevel utpeker seg som den dominerende skadeårsak.

Når mindretallet legger til grunn at As smerter kan forklares med fysisk påviselige skader/endringer i skjelett og leddbånd, skiller den seg fra den typiske nakkeslengskade, der man har en bløtdelsskade som vanskelig lar seg identifisere og der symptombildet er diffust. De strenge dokumentasjons- og beviskravene har gode grunner for seg i de sakene. Når det derimot foreligger objektive og konstaterbare funn for skade stiller dette seg annerledes. Mindretallet legger til grunn at rammene for vurderingen av årsakssammenheng og adekvans i vår sak bør anlegges noe bredere og helhetlig enn de strengere kriterier som bl.a. er trukket opp i L-dommen [Rt-1998-1565]. Det vises til Rt-2007-1370 (prolaps-dommen) avsnitt 37 og 38, som mindretallet finner en viss overføringsverdi i, selv om saksforholdet der var et annet.

Etter en samlet vurdering av bevismaterialet, og med henvisning til overlege Lossius’ og psykologspesialist Reiersens sakkyndige erklæringer (som begge for øvrig har vurdert skaden som en bløtdelsskade), til professor Smiths funn og utredning i retten, og til overlege Robberstads og overlege Rognstads skriftlige og muntlige redegjørelser, er mindretallet kommet til at A har oppfylt beviskravet for at det foreligger adekvat årsakssammenheng mellom bilulykken og tapet av ervervsevnen. Mindretallet går imidlertid ikke videre med erstatningsspørsmålet.

 

af6421fe-7662-4e07-87dc-a8799e085b8c

Dr.No. Legen ingen vil møte i retten..

Rettferdighet finnes ikke hos IF. Før trodde jeg at Norge var et land hvor systemene var bra og alt var rettferdig. Sannheten slo meg i fjeset da jeg møtte IF og dems lege i retten. 

IF meldte inn (etter fristen) at de hadde en lege som skulle vitne i min rettssak. En lege som jeg aldri hadde hørt om og som aldri hadde møtt meg. Likevel hadde denne legen skrevet en lege erklæring og var klar til å vitne mot meg i retten. 

Rettsaken ble den gangen utsatt pga IF sitt bakholdsangrep ikke ble godkjent i siste liten. Rettssaken ble utsatt pga vi måtte finne lege(r) som kunne vitne på min side. På min side fikk vi:

Professor Smith fra London, overlege Robberstad fra Oslo og overlege Rokstad fra Bergen. 

Professor Smith hadde et to timers foredrag for dommerpanelet hvor han forklarte mine skader og hvor alvorlige dem var. Smith hadde lagt meg i kategorien «stjernepasienter» som var mappen for dem med mest alvorlige skader. Han fortalte også at mine skader er så store at det må ha vært «stor kraft» tilstede for å pådra seg slike skader. Ergo er en påkjørsel av brannbil på 17,5 tonn er sannsynlig årsakssammenheng. 

Dr.No gjorde en elendig jobb i retten og store deler av hans tid i vitneboksen gikk til å svartlegge legene som vitnet på min side! Han ble tilsnakket av dommerpanelet om hans fokus og de bad han komme til saken. Hans mening var at min nakkeskade ikke kom fra brannbilulykken. Sjokk! 

I avis utklipp fra 2008 ser vi at Dr.No tjener store summer på oppdrag fra forsikringselskap. Det er trist. Trist at noen som er ansatt ved norsk helsevesen kan jobbe imot pasienter på dems fritid. 

Dr. Trygve Lundar (Dr.No) jobber såvidt jeg vet enda ved Rikshospitalet i Oslo. 

Del gjerne så kanskje dette kan kan hjelpe andre i fremtiden. Får du Lundar i retten så taper du! 

Se bilde av avisutklipp fra Dagbladet. 


Blogg på WordPress.com.

opp ↑